Arbeidene på overbyggene fortsetter

Ruffen akter og casingen begynner og ta form. Bjelkelaget er på plass og det klargjøres for luker, mastegjennomføring ol. Lærling Ægir er på god vei med romluka. Det er mye detaljer og småplukk framover som tar tid.

Sidene på ruff og casing er ferdigstilt. Fordi sidene i casingen skrår, må det legges en fylling på innsiden i lodd for å kunne felle dekksbjelkene.

Svalen tappes ut i casing-siden.

Phillip prøver dekksbjelken i fellinga.

Vi har valgt å lage dekksbjelke og klavell i et stykke i overgangen mellom casing og ruff. Denne løsningen vil stå seg bedre mot kreftene ved driving av dekket på casingen.

Her prøves delen mot ruff-fronten. Vi har også valgt å lage en liten bjelkebukt på ruff- og casing-dekk.

Ruff-sider mot hjørnestolpe.

Endre sager ut i ruff-siden for å felle ned dekksbjelker.

Bjelke med en enkel svale ferdig felt i ruff-siden.

Endre borer for bolter i ruffsidene, mens Håvard holder øye med retninga. Det gjelder å bore beint innafor 45 mm i en lengde av over 1 meter.

En fin liten pakke med kraveller, klar for montering.

Her tapper Håvard ut for svalehaler til kraveller i bjelkene til ruff-dekket.

Her prøves klavellene, eller rammen, i åpningen for sky-lightet.

Eierene av Folkvang var mye plaget med lekkasje i forkant av nedgangskappa på ruffen akter. Her vurderer Endre å benytte hel ved i nedre del. Vi har imidlertid valgt å lage klavellen, eller den nedre rammen i en del for seg.

Lærling Ægir har jobbet videre med romlukekarmene.

Her er mye bra øvelse med fellinger.

Kryssholt under montering.

Enkelte av innfestningene for blokker på dekket måtte skiftes. De nye har vi fått smidd hos Arne-Terje Sæther. En pasta av sinkvitt og tjære legges mellom beslag og treverk.

Overbygg og dekksutstyr

Arbeidene på Folkvang fortsetter med høy bemanning og intensitet. Siden forrige innlegg er dekket ferdig drevet, beket og smurt med rå linolje. Dekket er dokumentert med fotogrammetri og tegnet ut i Rhinoceros. Ruffen og motorcasingen akter er under oppføring samt ny romlukekarm. Innvendig arbeides det med kledninger der den gamle måtte rives. Montering av diverse dekksutstyr går parallelt med tømmermannsarbeidet.

Dekket ferdig beket og skrapet. Forvregningen i bildet skyldes at det er tatt med linsen som benyttes for fotogrammetri.

Her har Gunnar brukt fotogrammetri-modellen for å tegne dekksarrangementet i Rhinoceros og lagt tegningen på 3D-modellen.

Her er et utsnitt av modellen med påbegynt bjelkelag.

Dekksutstyr begynner å komme på plass. Her er krøppelspillet montert.

De nye (gamle) kryssholtene som skal monteres framme på dekk, er pusset ned og klargjort for fylling med sveis der godset er tært.

Her ligger nyprodusert pløyd plank som skal benyttes i sidene på den nye ruffen. Tykkelsen er 48 mm.

Det er folksomt på dekk når fem mann er i sving.

Lærling Ægir har fått jobben med å bygge opp romluka. Her høvles falsen på første planken mot dekkskravellen.

Linja på springen kontrolleres.

Her er stolpene til ruffen under tilpassing.

Tilpassing av hjørnestolper foregikk under stormen Kyrre. Mye bevegelse i båten som ligger ved flytekai. Vater og loddsnor er det ikke så mye hjelp i. Vinkelen på stolpene kontrolleres med rettholt og tømmermannsvinkel.

 Stolpene tilpasses på innsiden av hjørnene på kraveller og bærere og felles over falsen på dekkskravellen.

Her bearbeider Håvard de skråfelte hjørnestolpene til motorcasingen.

Casingen er en forlengelse av ruffen over skipperlugaren. Phillip spikrer plank i fronten av ruffen.

Snittprofilen på hjørnestolpene. Utgangspunktet er 6 x 6 toms firkant.

I store trekk følger vi de løsninger som ble valgt under tilbakeføringen på 90-tallet. Her er overgangen mellom ruff og maskincasing.

Dekket er lagt

Dekket på Folkvang er ferdig lagt og drivinga er i god gjenge. Arbeidslaget under ledelse av Endre Lund har stått godt på siden oppstarten for en måned siden. Målsettingen er å få ferdig vår del av jobben så tidlig som mulig på vårparten, slik at eierene kan rigge og klargjøre fartøyet for seilas til Kystens Landsstevne i Oslo i juli.

Endre skjærer til enden på dekksplanken som felles inn i hakaplanken.

Ferdig skåret til mot hakaplanken.

Så er det bare å merke av for lengda.

Dekket ferdig lagt mot det gamle framme på styrbord side.

Lærling Ægir fikk ansvar for legging av akterdekket.

Rafi er vår afganske mann i bygningsvernavdelinga. Han er utlånt for å bistå med drivinga på Folkvang som han også bidro med på bla Fuglø.

Når dekket drives er det viktig å stemple av åpninger i dekket. Kreftene fra drivinga er store, og man kjenner godt at dekket spenner seg opp.

Totalt er det skiftet 261 meter dekksplank på Folkvang. Dekket har dimensjon 2 x 5 toms og drives med to tråder før beking på tradisjonelt vis.

Nytt år på Folkvang

Vi skrev i forrige innlegg at vi skulle fortsette på Folkvang når vinteren hadde begynt å slippe grepet, men nå er vi igang igjen. Vintern har vært kald i nord så langt, men det begynner å lysne og det er stille og fint, enn så lenge. Ikke er det plass til alle mann i hallen heller.

Kalde dager i Gratangen, men sola er tilbake i fjellene.

Folkvang ligger godt ved flytekaia med vinterhabitten på.

Arbeidene med dekket er godt igang. Her tilpasser Håvard randplank mot drivreimene.

Randplanken går over til hakaplank i for- og akterskip.

Kystlaget ba om å få montert ekstra fortøyningspunkter. Gamle dekkspollerter skal pusses opp og monteres. Her ser vi plassering ved forre ruff. Det er lagt ned ekstra tømmer ved en stikkbjelke for å få god innfesting.

Kystlaget innstallerer også ny ventilasjon. Her er kanal montert for å suge fukt fra den utsatte kutterhekken.

Det er greie arbeidsforhold under den spesialbygde opplagspresenningen.

Dokumentasjon av skrogform

Før Folkvang ble satt ut tok vi bilder av skroget. Disse ble tatt med formål å lage en 3d-modell av skroget ved hjelp av fotogrammetri. Pga. ugunstige lysforhold i slipphallen ble ikke bildene optimale. Vi har forsøkt å sette bildene sammen, men de trenger nok endel mere arbeid for å få en god 3d-modell.

Blanke flater, som feks. beket på bildet, gir refleksjoner som flytter seg etterhvert som en flytter kameraet. Dette gjør at objektet endrer utseende fra bilde til bilde - dette "forvirrer" fotogrammetri-programmet når det skal sette bildene sammen til en 3d-modell. I tillegg var skroget innsauset med linolje noen dager tidligere, hvilket gjorde at også dette glinset og endret utseende med kameraposisjoner. Vi har prøvekjørt bildematerialet, og det ser ut til at vi skal klare å få en brukbar modell ut av bildene - men det vil som sagt kreve endel arbeid før den blir noenlunde presis.

Asluttende arbeider 2013 og sjøsetting

Folkvang må vike plassen i slipphallen for et annet prosjekt. Arbeidene har derfor vært konsentrert om å gjøre skroget klart til sjøsetting. Skandekket og rekka er ferdigstilt, skroget oljet og bunnsmørt. Nå ligger Folkvang trygt fortøyd ved flytebrygga. Eierene har montert opplagspresenningen, så arbeidene vil fortsette ved kai når vinteren en gang slipper det hardeste taket.

Skandekk med reimer og fyllstykker er montert og ferdig boltet. Maurizio finsletter i overgangene.

Skandekket ferdig drevet og beket.

Fremste del av naglebenken på babord side var også angrepet av sopp og måtte erstattes. Her arbeider Jay med monteringen.

Undervannsskroget skrapet og natene slått etter.

Beking er en sølete affære. Verneutstyr er påkrevd.

Folkvang har en pen profilert skansekledning som har utførelse basert på gamle bilder. Da Folkvang ble tilbakeført valgte man å legge skansekledninga tett mot dekket. Ved mye overvann på dekk under hard seilas har avrenninga fra dekk blitt for dårlig gjennom spygattene. Etter ønske fra eierene har vi laget en 20 mm åpning mot dekk. Dette letter også renholdet, og man unngår at det blir stående lommer med ferskvann ved rekkestøttene. Et ofte neglisjert område er vedlikehold av natet mellom skandekksplanken og fyllstykkene samt yttersiden av rekkestøttene. Dette krever som regel demontering av skansekledninga, og erfaring tilsier at dette sjelden blir gjort. For å lette dette arbeidet, og unngå skade på den profilerte skanskledninga, har vi valgt å skru det nedre bordet med franske treskruer. For ikke å komme i konflikt med klysset har vi også laget en skjøt i akterkant av dette.

Håvard høvler profil på skansekledninga med spesialtilpasset høvel.

Fyllingsbordet har buet profil. Største tykkelse på skansekledninga er 3,8 cm. Utførelsen er som tidligere. Opprinnelig utførelse fra 1911 vet vi lite om. De tre bordene kan ha vært falset i hverandre, men det er også en mulig råtefelle.

De to øvre bordene spikres til rekkestøttene som normalt.

Ferdig montert skansekledning tilpasset den gamle endeprofilen.

Under montering av røstjern, måtte enkelte spiker trekkes. Her benyttes en variant med slaglodd der stanga har påsveist bolt som gjenges inn i spikeren.

Det gir godt hold i spikeren, og man slipper svimerker i planken som man fort får ved sveising direkte på spikerhodet.

Så kan det bores.

Diverse utstyr monteres. De gamle kryssholtene blir benyttet om igjen.

Jay monterer smijernsrekka akter.

Nye fenderlister er montert. Det gamle listjernet er benyttet om igjen.

Med så mye utskiftet hudplank måtte vi sette vannlinja på nytt. Dette gjøres ved hjelp av vannrette bord montert forut og akter. Skroget må nødvendigvis være rettet med loddsnor på forhånd. Deretter strekkes ei snor mellom stativene langs med skroget, og det markeres fra bredeste punkt midtskips mot stevnene. Legg merke til at det er montert kile på bordet ved stevnet for å reise vannlinja litt forut.

Ivar styrer tråden langs skutesida og Endre markerer vannlinja med stift. Så kan man risse vannlinja ved hjelp av rei, eller bare maskere med tape.

Ferdig primet og vannlinja satt med bunnstoff.

Smøregjengen gjør klart til bunnsmøring.

Ferdig bunnsmørt og klar til utsett. Kystlagets folk har impregnert fribordet med rå linolje og dekket til med opplagspresenning.

Vi måtte avvente noen dager med utsett til en kuling hadde passert. Men onsdag 4. desember var det stille og fint for sjøsetting.

Havnebåten ligger klar for å buksere Folkvang til kai.