Bjelkelag og skandekk.

Oppbordinga er nå ferdig, og det meste av nye bjelker er kommet på plass. Noen stikkbjelker ved aktre dekkshus gjenstår. Fyllstykkene er tilpasset kurven på den kommende reima.

All plank i skroget er kommet på, men fullstendig innfesting gjenstår. Håvard spikrer bordgangene til spantene. Her benyttes dorhammer og smihammer.

Fyllstykkene legges på sine respektive plasser etterhvert som de tilpasses mot skandekksplanken og rekkestøttene. Joost har lagt ut bjelkebærerne til det aktre dekkshuset. Dette strekker seg over to helbjelker til bjelken foran.

For å sikre optimalt feste for dekksplankene i forkant av dekkshuset, har vi utvidet bjelken med et spikerslag. Dette vises såvidt også i forrige bilde.

Joost har kappet de aktre bjelkebærerne i riktig lengde, og merker opp for fellingene.

Her tilpasses fellingene til bjelkebærerne - enkle svalehaler. Klossen, som er satt fast med skrutvinge under fellinga, er både arbeidsanlegg for stemjernet og minker sjansen for uønsket oppflising.

Bjelkebærerne innfestes med spiker i lukeendebjelken.

Ferdig felte og innfestede bjelkebærere.

Maurizio høvler vinkelen ut mot skandekksplanken på et fyllstykke som skal sitte ved hekken på styrbord side.

Ei rei brukes til å tilpasse rekksestøttene og fyllstykkene slik at reima som skal legges senere får en fin jevn kurve.

Når reia er oppspent langs fylltykkene og rekkestøttene, og kurven ser bra ut, tegnes denne inn på fyllstykkene. Fyllstykkene tas deretter ut og sages til.

Her er fyllstykkene på styrbord side ferdig tilpasset. Innafor disse kommer reima, og innafor den igjen skal drivreima ligge. Den felles i hakkene på dekksbjelkene, og skal ta opp kreftene fra drivinga. Disse delene, - drivreima, reima, fyllstykkene og rekkestøttene, og skandekksplanken utgjør skandekket. Dette skal boltes sammen med gjennomgående bolter.

Her er klavellene til romlukekarmene påbegynt.

De tverrgående klavellene hakes inn mot de langsgående slik at de skal kunne motstå kreftene fra drivinga rundt om.

Endre borer hull for trenagler gjennom klavellen og bjelkene. Også her brukes klosser for å unngå uønsket oppflising.

Trenaglen slås i.

Klavellene er festet til bjelkelaget, og klare for videre oppbygging av romlukekarmene. Når karmene er ferdig oppbygget boltes disse fast i bjelkene med gjennomgående bolter.

Neste gjøremål er stikkbjelkene ved aktre dekkshus.

August, fullt trøkk på Folkvang framover

Ferien er stort sett over og de fleste av de ansatte er tilbake på fartøyvernsenteret. Fuglø ble sjøsatt før ferien, og det betyr at flere håndverkere kan ta fatt på Folkvang. Målsettingen er å få fartøyet skrogferdig og sjøsatt ut på senhøsten. Oppbording av skroget nærmer seg slutten, og det arbeides med utskiftninger i bjelkelaget.

Babord side er ferdig oppbordet, og de fleste trenaglene slått inn.

Skansekledningen i hekken er av "murt" tømmer.

Normalt vil det være en trenagle og en spiker i hvert dobbelspant. Naglen er dreiet og har en kon ved hodet og kappes slett mot planken.

Konstruktøren av Folkvang, Nils Skandfer, benyttet trenagler midt i støten mellom hudplankene, noe som var mer vanlig på øst- og sørlandet. Når trenagler benyttes i støt er det som regel til erstatning for støtbolter av jern ved hver plankeende. Naglen splittes i støtnatet og det drives gjennom naglen. Eksemplet er hentet fra Skandferkutteren Brand som står på land ved Fartøyvernsenteret.

På styrbord side er det bare fyllplanken som mangler.

Dårlige partier av lenningsplanken er ferdigstilt rundt hele rekka.

De soppangrepne delene av bjelkelaget er under utskiftning. Her er fremre romlukebjelke skiftet, og ny bjelkebærer (kravell) felles på plass.

Bærere (kraveller) og stikkbjelker er felt med halv svalehale.

På bjelkevegeren er dekksbjelkene felt uten låsing, men de er innfestet med spissbolt.

Flere bjelker ligger klar til felling.

Det er i ferd med å gå seg til rundt romluka. Totalt skiftes 6 hovedbjelker, 10 stikkbjelker og 5 bjelkebærere (kraveller) på dekket.

Gunnar har laget ei skisse over utskiftningene. Nye bjelker og knær er markert gule, materialer som beholdes er markert brunt - de grå knærne har vi ikke tatt stilling til ennå. Alle mål i millimeter.

Juni, -arbeidene fortsetter

Arbeidene på Folkvang er i gang igjen etter to måneders opphold. Driftsstansen skyldtes delvis innsats på andre prosjekt, delvis uavklart situasjon jmf. tidligere innlegg vedrørende utførelser på Folkvang. Riksantikvaren har nå akseptert at kvaliteten på materialene som er benyttet følger normalen for yrkesfartøy av denne type, og utførelse følger standarden fra forrige restaurering. Videre er det gitt aksept for at limreparasjoner kan utføres i gitte tilfeller for å unngå riving av brukbare komponenter, og bevare mest mulig av eldre materialer og utførelser. Det er imidlertid viktig å avklare avvik med Riksantikvaren på forhånd og vi tar selvkritikk for at det ikke ble gjort i tilfellet Folkvang. Saken har også vist at det kan være nyttig for noen og enhver, å stoppe opp, og gå gjennom hvilke prinsipper man bør følge til enhver tid under arbeid på vernede fartøy. De går dessverre ikke alltid i hop.

Vi trodde lenge vi hadde avdekket soppangrepet, og at vi skulle berge dekksplankene i midtskipet ved å felle inn frisk ved i angrepne bjelkeender. Nå har vi imidlertid oppdaget nye angrep i dekksplankene midtskips.

Dekksbjelken i forkanten av romluka viste seg å være infisert da vi fjernet dekket. Skadene berørte også dekkskravellen (ramma til romluka).

Romlukekarmen ble demontert. Her ser vi metode for skånsom trekking av forsenket spiker.

Her ser vi at ramma er dårlig på flaten som har ligget an på dekksbjelken.

Vi er dermed nødt til å rive alt dekk fra lugarnedgang og akterover.

Vi har en slipphall som blir alt for tørr og varm, særlig når vi har en forsommer som i år, med rekordtemperatur. Det medfører sterk tørk av treverket, og på Folkvang har natene på de nye bordgangene åpnet seg i meste laget. Det har ikke hjulpet å kjøre luftfuktere døgnet rundt. Der det er mulig presser vi etter med hydrauliske stempler før vi setter i trenagler og border videre.

Nils Skandfer sine båter er bygget med dreide trenagler og en liten kon på naglehodet. På Folkvang er naglene 1 tomme (25 mm) tykke. Her er utprøving og tilpassing av verktøy for produksjon av naglene igang.

Test av nagleløa.

Vi har kjøpt inn et kanadisk nagleverktøy av merke Veritas. Det er modifisert og tilpasset vår bruk. Nagleløa freser veldig fine nagler.

Her er skjæret som benyttes for å senke naglehodet i hudplankene.

Kritikk av arbeidet på M/K Folkvang.

Vi har nylig mottatt tildels berettiget kritikk ang. kvaliteten på vårt arbeide ved Nordnorsk Fartøyvernsenter. Vi er glade for å registrere at det er interesse omkring vår virksomhet, og at faglige konstruktive innspill kommer oss for øre. Vi føler imidlertid behov for å gjøre rede for forholdene fra vår side:

Kritikken gikk i all hovedsak på valgte løsninger, og materialvalg ved utbedring av soppskader på M/K Folkvang. Fartøyet var en fullt operativ båt, som var ferdig restaurert for bare 9 år siden. Folkvang er et spesielt tilfelle, der omfanget var ukjent og dessverre mye mer omfattende enn man kunne ane. I tillegg var finansieringen svært usikker. Vi har prøvd etter beste evne å håndtere tilfellet innenfor rimelighetens grenser, for å få fartøyet operativt så raskt som mulig.

Bildet viser omtalte reparasjoner. Dette, og flere andre som viser områdene er tidligere brukt her i bloggen

Ved slike reparasjonsoppdrag ønsker alle parter, både eier, RA, og vi, at eier skal få mest mulig igjen for midlene de har til rådighet. P.g.a. oppfattet tidspress, eksisterende midler og materialer, samt et ønske om å holde mengden utskiftninger på et minimum, valgte vi å la lenningen og mest mulig fullgod hud stå. Dette medførte at rekkestøttene måtte felles med tapp mot lenning og inn i skutesida og tilstøtende spant. Det ble her benyttet klosser i underkant for å få dette til med eksisterende materialer. Klossene ble limt mellom gammelt og nytt tømmer, samt sikret med halvrundjern spikret til de respektive deler slik det tidligere er gjort på resten av fartøyet. Reparasjonene er lite tiltalende for øyet, og ikke slik vi helst ville utført jobben. De virker sannsynligvis svært klønete for utenforstående, men styrkemessig mener vi løsninga er tilfredsstillende.

Sett fra antikvarisk ståsted er det alltid en vanskelig vurdering om hva som er godt nok innenfor de rammene man opererer under. Vi er som alle andre under press på kostnader, og har tidligere fått kritikk for å skifte ut for mye, - man skal heller ikke forskjønne og forbedre de objektene man restaurerer, det kan for eksempel si at man ikke nødvendigvis skal forbedre dårlige løsninger. På den andre side er det hensyn til kvalitet og sikkerhet som gjelder. I virkeligheten er ikke eldre rekkestøtter laget utelukkende av malmved, ei heller hadde båtbyggeriene alltid bedre trevirke før i tida. Slik sett kan man si at vi har fulgt en sedvane, men det er en grense for alt. I tilfellet Folkvang har vi nok kommet i grenseland.

De fleste jobbene vi har, er større restaureringsarbeider der vi er klar over at arbeidene vil strekke ut i tid, og dermed får bedre mulighet til å skaffe riktige materialer. Vi var ikke forberedt på omfanget og materialbehovet i Folkvangs tilfelle. At materialene som ble brukt til rekkestøtter ikke holdt mål etter idealet, kan vi si oss enige i - og ta til etterretning. Vi mener imidlertid at kvaliteten ikke er dårligere enn på de materialene vi har skiftet ut. Skadene på Folkvang skyldes en type sopp som angriper kjerneved. Kvaliteten på materialene har dermed ikke hatt betydning for skadene. Vi er stadig på leting etter leverandører som kan levere kvalitet til enhver tid. Vi vil på generelt grunnlag stille høyere krav til våre leverandører, samt i større grad vrake og returnere lite tilfredsstillende materialer. Spørsmålet om å opprette en felles materialbank for fartøyvernet med fokus på spesialvirke, er som vi her ser, stadig like aktuell.

I etterkant tar vi også kritikk for at vi ikke stoppet prosessen så snart vi så at tilgjengelige materialer var i grenseland for brukbare. Her burde vi diskutert videre fremgang med Riksantikvaren og hatt enda tettere dialog med eier. Dersom vi da hadde gått inn for å anskaffe mer egnede materialer, ville dette imidlertid forsinket arbeidet betraktelig.

Som nasjonalt fartøyvernsenter har vi et særlig ansvar for å sikre kunnskap og håndverk. Det er derfor viktig at vi holder høy kvalitet på det arbeidet vi utfører, og at fartøyeiere kan være sikre på at deres fartøy blir godt ivaretatt under opphold ved senteret. Kvalitet i denne sammenheng har flere aspekter, som; pris, leveringstid, gode hensiktsmessige løsninger av oppgaver, så vel som håndverk og materialer. Videre kan vi si at vi har en god dialog med Astafjord Kystlag som eier av fartøyet, og at vi sammen vil finne tilfredstillende løsninger for begge parter.

M/K Folkvangs eiere bor bare en svipptur unna fartøyvernsenteret, og er innom rett som det er. Her  fra møte hvor vi diskuterer løsningene og kritikken som kom dagen før.

Vi ble gjort kjent med kritikken via tredjeperson. Vi hadde nok helst sett at denne ble rettet direkte til oss, - gjerne via vårt åpne forum på facebook, slik at både vi og andre interesserte kan lære noe av den. Vi er ikke redde for gode faglige debatter, og vil gjerne tilegne oss så mye kunnskap som mulig og formidle den videre.

Bjelkelag og overbygg

Vi er nå kommet godt ut i mars måned, og det er et kortvarig avbrudd på Folkvang. Håndverkerne er i fortiden i Vardø og arbeider på Einar II. Men Astafjord Kystlag stiller med mannskap i mellomtiden for å skrape av gammel maling og bunnstoff på skroget. Så langt har vi revet aktre del av dekket, løftet av overbygget med maskincasing og påbegynt utbedring av bjelkelaget.

Her prøveløftes overbygget. Vi ønsket å demontere det komplett for å ha et godt utgangspunkt for å bygge et nytt. Det aller meste er desverre angrepet av sopp og det må bygges opp på nytt. Enkelte komponenter kan nok benyttes om igjen. Litt prøving ble det for å finne balansen.

Her er gammelbåsen Hans kommet til for å justere løftet.

 Nu går alt så meget bedre.

 Overbygget blir plassert framme i hallen som mal inntil det nye er ferdigstilt.

 Så står rorkulten for tur.

 Kazic må til med varme og ters.

 Alt som skal til er list og lempe, kraft og en mekaniker.

De aktre delene av reviseene på begge sider er soppbefengte og må skiftes ut. Ferdig formet er de ca 4 x 7 tommer, men avsmalende mot enden.

Emnene blir formet i fasong ut fra et grovere tømmer. Deretter må de steames med damp for å tvinge de på plass i skroget.

 Vår nye kollega Håvard blir veiledet i arbeidet av båtbygger Joost.

Etter en tre-fire timer i steamkassa er reviseen klar for montering.

 Det gjelder å få tvunget tømmeret på plass mens det er varmt.

 Alle bjelkene er produsert, og monteringen er påbegynt. Bjelkedimensjonen for hovedbjelkene er 6 tommer.

Dugnadsgjengen har pause fra skrapinga av skroget.